Mens vi venter på våren

Var litt kjapp med å annonsere vår her. *flire* Vi venter enda på rennende vann i gamlefjøset og at nedbøren skal komme i form av regn isteden for snø. Men vi er ved godt mot.

Lusa tar det hele med ro:

Ziva venter, og venter, og venter – den nye favorittventeplassen er:

Kaninungene vokser som ugress og er fryktelig søte <3

Koooooooomme da våren! Koooooooooooomme!

Vår!

Endelig! Jeg liker vintern altså, men i år har den vært fryktelig tung. Eeeendelig smelter snøen og kulda slipper. Første tegnet var vel kaninunger som kom poppende:

Andre tegnet var snøsmelting:

Så kom vinden. Masse vind. Noe som resulterer i kaldt hus. Og med mynder og basenji i hus, så blir det mange slike bilder:

Kaninungene flytta inn til marsvina og varmelampa:

Nå har vinden roet seg, og jeg feirer våren med å prøve meg på en liten utre/grønsakshage igjen Plantet alt i dag, litt forskjellig spiringstid på de forskjellige tingene, men om en 3-4 uker så bør ting ha begynt å spire godt. Sådd agurk, gulrot, paprika, persille, oregano og basilikum. Får jeg det til så får jeg fornøyde marsvin og kaniner etterhvert hvertfall.

En basenji og hans ball

Man tager en vakker sindig herremann

og en ball – miks – man får dette som resultat:

Bare bittelitt stolt <3

Vel overstått påske!

Er på tide å dra i gang bloggen igjen. Livet her uten Kahlo er fremdeles fryktelig tomt, og vi savner henne hver dag. Men samtidig så er det veldig godt å slippe bekymringene for om hun har vondt, om det er noe annet vi skal prøve, hva om hvis atte dersom?

Jeg ønsker meg veldig en ny riesen, eller hvertall en ny stor “brukshund”. Men kan nok hende det ikke skjer på denne siden av nyttår.  Vi venter en tobeint familieforøkelse til høsten, så prioriteringene blir litt anderledes fremover

I mellomtiden låner vi en salukifrøken, en korthåret en, som tilhører Kristin, Lupins oppdretter. Hottie trives ikke så godt i byen, og da jeg sa jeg trengte noen til å muntre opp gutta og dra gang dem ute igjen, så var ikke Kristin langt unna med Hottie. Gutta er veldig glade for å ha dame i hus igjen, og det er brått mye mer aktivitet igjen når de er ute, de leker og koser seg.

Inne, vel, disse myndene er ikke så slitsomme å ha i hus at det gjør noe – så inne merkes de knapt. Og i dette tilfellet går virkelig basenjien som mynde.

Nå i påsken fikk vi 3 kull med kaninunger – blanding av rhinsk scheke og trønderkanin. Ble født totalt 26 unger, men naturen er hard, så pr i dag er det 20 som lever. Så får vi se hvor mange som klarer seg etterhvert. Gleder meg veldig til våren kommer på ordentlig, så de kan få utegårder og være ute på dagtid.

Så blir det spennende å se om planen om at dette skal være nyttedyr, ikke bare kjæledyr, går etter planen. De er jo fryktelig søte.

 

Lady og Lus har det bra, de har ikke blitt brukt siden før jul siden jeg har vært så dårlig, men håper formen snart tillater at jeg kan sette i gang med kjøring av Lusa igjen etterhvert. Lus har jo herpet alt vi har av strømgjerder, så pr i dag er de frittgående tunhester, og storkoser seg med det. Men så snart tæla går så blir det nettingpadokk til vinterpadokk, og strømgjerder MED strøm til frostfrie perioder.

Lus skal være veeeldig glad hun er søt…

 

Og enhver blogg med respekt for seg selv har vel med “gærne bikkjer på løpetur”bilder:

Ingenting er som en lekekompis av samme rase, også dame da! Hilsen Lupin

Full fart og stormende jubel!

 

 

 

 

Basenjin henger med så godt han kan, men innimellom nøyer han seg med å stå å se på.

 

Liiiiitt mye snø for en som ikke er så langtbeint. Han ønsker seg lengre bein til bursdagen.

 

Litt gobitsøk må til:

 

 

Også har vi litt tid til å posere for fotografen:

 

Før man må børne videre:

Og med det takker vi for oss for denne gangen.

 

 

 

Sov godt, min elskede Kahlo

Så var det over da… Over fire års kamp mot en kropp som ikke virket. Vi måtte gi opp. Å gi opp var ikke noe for deg, det var aldri et alternativ. Så jeg måtte ta avgjørelsen for deg. Min kjære gode Kahlo, min elskede Snuser, min drømmehund, mitt alt. Jeg kunne ikke la deg gå lenger med smerter… Jeg var tom for alternativer.

Du var aldri en enkel hund. Kanskje det er derfor det er så fryktelig vondt å måtte gi opp, fordi vi har jobbet så hardt? Du utfordret meg på en helt ny måte, og jeg måtte svelge mange kameler på vår vei. Men vi kom langt vi to. Ikke på konkurransebanen, men du ble en hund som elsket livet og trosset smerter for å være med på alt. Hva mer kunne jeg be om?

Jeg skulle så ønske at jeg kunne gjort deg smertefri på en annen måte enn å måtte la deg gå… Skulle så inderlig ønske at du kunne få fjase i snøen i mange vintre til, at du kunne få rulle i søla og sole deg på tunet i mange sommere til… Du skulle jo være min skygge og bestevenn i mange år til… Jeg er så lei for at jeg ikke kunne fikse deg og gi deg den tiden og det livet du fortjener….

Hvem skal være skyggen min nå? Hvem skal passe på maten min så gutta ikke stjeler? Hvem skal leke med lukisen i løssnøen nå? Hvem skal Kasko krølle seg sammen inntil på kalde kvelder? Hvem skal vente intenst på ostebitene jeg ikke vil ha? Hvem skal være lederen av kaostrioen nå?

Jeg sitter her med halsbåndet ditt, og har ikke et eneste svar… Jeg savner deg så utrolig mye… Elsker deg, for alltid.
Sov godt, jenta mi. Vi glemmer deg aldri og vi møtes igjen…

 

2012 til vurdering

The WordPress.com stats helper monkeys prepared a 2012 annual report for this blog.

Her er et utdrag:

600 people reached the top of Mt. Everest in 2012. This blog got about 2 400 views in 2012. If every person who reached the top of Mt. Everest viewed this blog, it would have taken 4 years to get that many views.

Click here to see the complete report.

 

Ikke det beste året bloggmessig, kanskje det må bli nyttårsforsett å blogge mer?

Livstegn!

Vi lever enda. Masse nytt. Kommer siden… Ren bildeblogg.

Eplesnegle møter en venn:

Kirsebærreke på tur:

Marsgrisen Rose:

Vinni:

Ishester i farta:

Milo:

Bugen soler seg:

Lusepus:

Sjekker utsikten:

Nysgjerrigper:

Lykkelig:

Kaostrioen i et nøtteskall:

Fjelltur:

De gale har det godt: